Den Unike Pusleputen

Det var ergoterapeut Regine K Kåstad som fikk idèen til DUPputen. Her kan du lese litt om hvorfor og hvordan den ble til:

DUPputen - Regine og Anne Grete

Jeg jobber på en forsterket skjermet enhet for demente. Der møter jeg personer som har behov for høy grad av bistand på grunn av sin demens. De har hatt demensdiagnosen lenge og trenger omsorg hele døgnet til alt de foretar seg. Funksjonsnivået deres kan likevel variere veldig. Noen kan være deltagende i aktiviteter som å brette håndklær, diskutere dagens nyheter i avisen, gå tur, vaske opp, spille spill osv. De har glede av samtaler der personalet bistår/styrer samtalen slik at de opplever å være verdifulle bidragsytere til samtalen til tross for svært nedsatt hukommelse. Jeg møter også pasienter som har mistet språket og som har svært begrenset evne til å være deltakere i det vi tradisjonelt tenker på når vi snakker om aktivitet. Margot er en slik pasient. Hun liker å sitte tett inntil personalet, hun liker når vi spiller opp til dans og synger sanger fra den tid hun var ung. En dag vi satt i stuen sammen var hun svært opptatt av en flik på lommen på buksen. Fingrene jobbet og jobbet med sømmen, hun vendte og snudde på fliken. Jeg så for meg at hun tidligere har sydd og spurte henne om dette. Hun svarte ja, om svaret er riktig vet jeg fremdeles ikke men akkurat da fikk jeg en ide. For Margot trenger også å få være i aktivitet, hun kan nok ikke sy lenger, hun kan ikke engang alltid huske hvordan hun benytter bestikket når hun spiser. Men å være aktiv kan hun, du skulle sett henne når hun flytter rundt på møblene for å få de på plass der hun mener de skal stå! Jeg tenker at hun må få være i aktivitet der det ikke stilles krav til resultat. Veldig mye av det vi foretar oss i løpet av en dag, stiller krav til utførelsen, det kan gjøres enten feil eller rett.

For Margot må vi tenke annerledes. Vi må legge til rette for at hennes interesse kan vekkes og deretter føre til aktivitet på hennes premisser, uten at de må stoppes fordi det blir gjort feil. Uten at hun skal kjenne på en følelse av nederlag. Ideen om DUPputen blir til.Puten består av kjente elementer – som ikke kan brukes på en feil måte. Margot kan ikke kle seg selv, hun kan ikke kneppe knappen i buksen når hun har vært på toalettet. Det betyr likevel ikke at hun ikke kan kneppe knapper, dra i glidelåsen, knyte lisser når det skjer spontant. Fingrene husker kanskje det hjernen har glemt? Margot bruker puten hver dag. Hun ga meg ideen og hun har vært med å prøve den ut, vært med på å avdekke endringer som har blitt gjort frem til endelig produkt. Hun har den tilgjengelig i miljøet hun er i. Hun sitter med den i fanget og viser meg stadig nye måter å bruke de kjente detaljene på puten på. Hun bærer den med seg og kaster den fra seg, for så å finne den igjen en stund etterpå. Hun bruker den glatte siden til hodepute når hun tar seg en hvil, hun bærer rundt på den som en veske. Hun er ikke avhengig av andre for å jobbe med DUPputen, hun trenger ikke hjelp og avgjør selv hva hun vil gjøre med den og på hvilken måte hun vil bruke den.
For meg som ergoterapeut er det helt avgjørende for å tilrettelegge for aktivitet for alle, uavhengig av funksjonsnivå. Med DUPputen kan Margot være i aktivitet når hun vil, hvor hun vil, hvor lenge hun vil enten alene eller sammen med noen. DUPputen -webadresse

Regine K.Kåstad og Anne Grete Lund, daglig leder i Megia AS, ønsket å bruke vernet bedrift som produsent. Begge to har årelang erfaring i arbeid med mennesker med spesielle behov, og ønsket å skape arbeid til denne gruppen. Nordnes Verksteder i Bergen ble kontaktet. De er nå produsent av DUPputen.